magic

'mæ‹ik 1. noun

1) ((the charms, spells etc used in) the art or practice of using supernatural forces: The prince was turned by magic into a frog.) trolldom, magi

2) (the art of producing illusions by tricks: The conjuror's magic delighted the children.) tryllekunst

3) (fascination or great charm: the magic of Turner's paintings.) magi, tiltrekningskraft

2. adjective

(used in or using magic: a magic wand; a magic spell.) trylle-

- magical

- magically
- magician

illusjon

--------

magi

--------

magisk

I

subst. \/ˈmædʒɪk\/

1) magi, trolldom

2) trylling, tryllekunster

3) magisk kraft, forbløffende dyktighet

4) fortryllelse, sjarm

• the magic of spring

vårens fortryllelse

as if by magic eller like magic som ved et trylleslag

work like magic ha en forbløffende virkning, virke med en gang

work magic trylle, gjøre underverk, ha magisk virkning, ha en magisk effekt

• I can't work magic

jeg kan ikke gjøre underverker

II

verb (magicked - magicked) \/ˈmædʒɪk\/

(sjelden) trylle

magic away trylle bort

magic up trylle frem

III

adj. \/ˈmædʒɪk\/

1) magisk, trolsk

• magic rites

2) troll-, trolldoms-, trylle-

• witches have magic power

hekser har trolldomskraft

3) forhekset, fortryllet

• a magic wood

en forhekset skog

4) fortryllende, fantastisk

• Audrey Hepburn had a magic beauty

Audrey Hepburn hadde en fortryllende skjønnhet